Sør-Somalia : Selvom vi har det tøft nå, må vi ikke glemme de andre....

(Bildet er lånt fra  http://www.unicef.no/)

Det har gått 9 dager etter terroranslaget i Oslo og massedrapene på Utøya. Hele landet har følt seg lammet og numne. I dag begynte jeg å våkne litt igjen, det er vondt det som har skjedd og kommer ikke til å glemmes med det første. Men det er så mange fler som lider, den siste tiden har vi hørt om sultkatastrofen i Øst-Afrika, de opplever å ha den verste tørkekatastrofen på 60 år.De er i en kritisk situasjon situasjon som eskalerer dag for dag i følge Unicefs hjemmesider. Selv er jeg Unicef fadder og ga i dag et beløp via Unicef som går rett til denne regionen. Jeg oppfordrer alle andre i blogland å hjelpe de sultrammede menneskene, med stort eller smått, alle monner drar...

Det har vært lite strikkeprat i det siste her på bloggen, jeg får komme tilbake med det med tid og stunder... Er ikke kjempeinspirert om dagen, alt til sin tid er det jo noe som heter.

Mitt lille land - årets ferie glemmer jeg ikke med det første

Så har også jeg kommet tilbake fra årets ferie. Med mange flotte, men også sterke inntrykk. Fra Telemark tar jeg med meg Vemork museet, der man kan ta rede på hvordan Tungtvannsaksjonen fra 2. verdenskrig foregikk og få et visst inntrykk hvor vanskelig den var å gjennomføre. Det var det også en utstilling fra Finlandskrigen - borgerkrigen, som gjorde et veldig sterkt inntrykk med bilder av falne barn og voksne i gatene, bilder som viste en råskap uten like. På Skeikampen var vi innom Vegmuseet,som i tillegg til å vise hvordan veier har blitt ryddet, gamle biler og i år en sykkelutstilling, også viste fram 250 par sko som symboliserte hvor mange som ble drept i trafikken ifjor. Gravid som jeg er kan hormonene av og til løpe av med meg og jeg blir kranglete og sur. En slik dag hadde jeg fredag 22.juli. Så smalt det, det var uvirkelig og plutselig var mine "store" problemer fullstendig ubetydlige. Jeg håpet at det ikke var en muslimsk gruppe som hadde gjort det, selvom det kunne vært naturlig da vi er involvert i krigføringen både i Afghanistan og Libya. Et hollandsk ektepar jeg møtte den dagen sa at : I dag mistet Norge sin uskyldighet. Mistanken deres var rettet mot muslimske terrorgrupper. Og da jeg fikk høre at det var en norsk utseende mann som var arrestert fikk jeg bekreftet min intiusjon om at dette var en nasjonalist. Det føltes både godt og vondt på en gang. Datteren min har flere utenlandske og muslimske venner på skolen som kunne gått en veldig vanskelig tid i møte. Det vanskelige å forstå var at en nordmann var villig til å slakte sine egne, og særlig for et så snevert menneskesyn som han tydeligvis har og hans innbilning at han er i krig. At han kunne drepe barna og ungdommen, Norges fremtid var enda mer uforståelig. Vi forsøker å ta tryggheten tilbake her hjemme nå, Norge skal igjen bli det trygge frie landet det var før 22.juli, men vi kjenner nok litt frykt noen og enhver for han søker å så splid gjennom uttalelser i rettsvesenet. Han bedriver helt klart et spill også fra arresten nå som han har verdens øyne rettet mot seg. Jeg skal om 7 mnd føde et barn, et barn jeg håper skal oppleve den friheten vi hadde før 22.juli, jeg håper også at min trygghet vil vende tilbake... Ferien ble avsluttet i Trondheim og på Røros. Vi tente lys for ofrene og de sårede i Vår Frues Kirke, Nidarosdomen og i Røros kirke. Det føltes som en trøst å se lyshavene i de respektive plassene og blomstene og lysene som var satt frem på torget i Trondheim. Lys som viser kjærligheten vi her i Norge har til hverandre og landet vårt....

Ferieoppdatering

Som  mange i bloggland er jeg mest opptatt av ferie om dagen. Vi har vært en tur i Telemark og nå står Skeikampen og Trondheim for tur. I det siste har jeg strikket et par raggsokker til hvert avkom og er i gang med en babygenser i str. 3 mnd i Smart. Noe garn jeg kjøpte på billigsalg en gang, greit å få det brukt opp tenkte jeg. Ellers er det vel mest noe annet som står i hodet på meg om dagen. En liten sak som begynner å få hender og føtter og kommer forhåpentligvis ut for å hilse på i slutten av februar, begynnelsen av mars neste år. Enda kan alt skje, men det er forunderlig at allerede i denne uke så begynner blodet å fylles rundt i de ørsmå årene  og inne i hjertet i den bittelille kroppen om bare er 4-8 mm lang og om noen dager så slår hjertet. Det er et under... Så med disse ordene ønsker jeg dere en fortsatt god ferietid og håper å komme sterkere tilbake siden :)