I løpet av livet må man ta avskjed med mennesker man har kjent, sånn er det for oss alle. I dag har jeg fulgt et kjært menneske til hennes siste hvilested. Skulle ønske verden bestod av flere mennesker av hennes kaliber. En ekte, varm, omsorgsfull, ærlig og fargerik personlighet som jeg ble like glad i som om hun skulle være en venninne/bestemor. En kvinne som tok for seg av livet i fulle drag helt til det siste. Like glad i glitter og stas og kostbare ting, som hun var i de enkle nære ting, et godt, sammensatt menneske. Jeg kjenner det som et trykk i brystet i dag, at hun, min kjære kjære venn er vekk, det gjør rett og slett vondt i hjertet.. Selvom hun var blitt gammel skulle hun jo vært her så lenge til, hun hadde jo planlagt fremtiden og fylte sin kalender med gjøremål... Jeg kommer til å savne deg lenge min venn...Nå hviler du, men kanskje kommer den dag at vi sees igjen??? Hvil i fred vennen min... 
Min kjære venninne elsket sjøen...
4 kommentarer:
Kondolerer. Så trist å miste en venn.
Huffda,det er alltid trist å miste noen.
Livet er ikke alltid like greit
å leve....
Føler med deg............
Tusen takk for varme hilsner. Nei, det er ikke greit å miste noen som man føler man står nær. Men det er godt å tenke på at jeg har vært så heldig å få oppleve dette mennesket og få stå det nær, det er en gave det også...
Legg inn en kommentar