Dette bildet ble tatt en dag i 1972. Det viser undertegnede som ganske ny i verden. Fremtiden og all verdens muligheter lå foran meg med blanke ark og fargestifter til. I dag er jeg 40 og må ærlig talt si at alt har ikke blitt som jeg håpet, jeg er ikke 100 % der jeg ville være. Det kommer jeg nok heller aldri til å være, jeg er jo ikke lenger ung og lovende. Men jeg er der jeg er nå, med 3 flotte barn, mannen jeg har vært sammen med i 15 og et halvt år og har familie og venner som er glad i meg . Kanskje har jeg 40 nye år foran meg (eller mindre/mer)? Alt det jeg har er jeg glad og takknemlig for og kanskje fører det til at jeg om en stund reflekterer på nytt og finner ut at jeg faktisk er der jeg vil være i livet? Må bare la den tanken modne litt til ......
Ønsker alle mine lesere en riktig god helg med masse strikk og hobby, selv har jeg strikket en Haruni til i sort, men denne er ikke ekstra stor. Blogger den når den er ferdig blokket.
Klem fra Kristin